I motsetning til Restauranten som ble presentert i forrige blogg-innlegg så kom denne med hele bygget i ett instruksjonshefte.
Dette er det første store modulhuset der figurene kommer med de moderne Lego-ansiktene, og hos diverse voksne Lego-fans har dette fått svært blandet mottakelse. Personlig syntes jeg det er fint, da det gjør at figurene passer bedre inn i en moderne Legoby, og de får mye mer personlighet.
Settet består av dineren som har 3 etasjer med diner i første, treningsstudio i andre og musikkstudio i tredje. Det følger med 6 figurer med masse personlighet, og en rosa bil.
Slik ser hele settet ut forfra. Dette settet har en litt spesiell funksjon, da det både kan være en del av en rekke, eller være en hjørnebygning. Dette er det første huset som kan fylle begge roller. Det har også en særegen stil i forhold til de andre husene i modul-serien. Det fungerer fint stående alene, men passer også flott i en rekke med ande hus i serien.
Her har vi alle figurene på lang rekke. Fra venstre (som vanlig) har vi kokken (muligens er det han som eier dineren), servitøren (hun har rulleskøyter på bena når hun serverer), en dame som trener i treningsstudioet, en bokser som også driver og trener, en dame som jobber i musikkstudioet (eller kanskje hun er en artist som er der for å spille inn en plate?), og settets musiker som kommer med en knall rød el-gitar. Det er kanskje særlig musikeren som er med og gir settet en ekstra 50-talls følelse da rockere ikke kler seg slik i våre dager.
To av damene i settet har fått alternative ansiktsuttrykk. Det er damen fra musikkstudioet som kan se litt sur ut, og hun fra treningsstudioet som kan se skikkelig sliten ut.
Underveis i byggingen måtte jeg ta bilde av jukeboksen som står i dineren, da denne ser utrolig bra ut, samtidig som den er laget med ganske få og vanlige deler (kanskje med unntak av rørene på toppen selv om de begynner å bli mer vanlige nå de også). Opprinnelig skulle søylene på hver side bygges forskjellig fra hverandre, men både jeg og kona var enig om at det så mye bedre ut når de var like.
Her er inngangen til Dineren, og det er gledelig at dette er en trykket del og ikke et klistremerke som det nok ville vært hvis dette hadde vært i et City-sett. Det at det står Jims på døren gjør at jeg heller mot at dette er kokken sitt sted, og at han heter Jim.
En annen veldig flott detalj er parkometeret på utsiden. Jeg var litt usikker da jeg drev og bygget dette settet, da jeg hadde mange av delene til pynten på utsiden i posene merket 1, men de ble ikke bygget før i posene merket 2.
En av de flotte tingene med Dineren er det ovale vinduet som man ser enden på her. Grunnen til at jeg tok bildet var egentlig for å vise frem den flotte tyggegummi-maskinen på innsiden av vinduet. Her ser man også barkrakkene der gjester kan sitte å spise hvis det ikke er ledig ved et bord.
Bardisken (eller bare disken) har også fått et tappetårn, der man enten kan tenke seg at det tappes alkohol, dispenser-brus, juice, eller hva man ellers kunne ønske. De to koppene ca midt på benken er løse, og jeg skulle virkelig ønske Lego hadde bygget noe som gjorde at de ble festet til disken. Det hadde ikke vært vanskelig å enten lage noe de kunne festes i, eller et hakk i disken de kunne settes ned i. Det hadde heller ikke gjort noe med totalinntrykket. Man skjønner at Dineren er i USA når man ser hva kokken holder på å lage, nemlig pannekaker og bacon. Veldig stilig bruk av "grill"-elementer for å lage striper med bacon.
Ved siden av disken er det et lite spiseområde, der folk kan sitte i sofaer og spise. Dette er veldig typisk for dinere (også de som bygges i dag). Her ser vi også serveringsdamen suse avgårde. Men også her er det en ting jeg ikke liker, og det er pannekakene. Den øverste ligger bare løst oppå. Her kunne Lego enkelt brukt en annen bit slik at pannekaken på toppen sitter fast selv om den er plassert litt skjevt oppå pannekaken under. Ellers er alt på dette bildet veldig flott.
Diner skiltet er selvfølgelig bygget i Lego. Jeg har sett en del mennesker klage på at det tilsynelatende er 1 liten og 4 store bokstaver, men jeg syntes egentlig det bare er sjarmerende. En stor N ville blitt veldig spiss og liten e og r ville nok ikke sett kjempebra ut. Slik det er nå står det i stil med resten av bygget.
Dineren har selvfølgelig en bakdør, men i dette bygget er det ikke så mye som skjer bak huset. Det står bare en søppelkasse her og en trekasse. Til gjengjeld har vi jo stilig bygg på to sider. Det grå feltet er området bak grillen og ventilatoren over.
Fra siden av bygget kan man gå opp trappen til andre etasje, og det går også en vindeltrapp videre opp til tredje.
Her har vi et oversiktsbilde over andre etasje. Bokseringen tar selvfølgelig opp mye av plassen, men det er også plass til en punchingbag eller sekk (denne kan bevege på seg slik disse gjør i virkeligheten, men ikke like fritt selvfølgelig), det er en vektløfter-benk og et stativ med håndmanualer.
Bokseren står og slår på sekken mens damen er på vei for å trene benkpress.
En etasje opp har vi musikk-studioet. Når man kommer inn døren er det et lite vente-område med en god stol og en benk med vannflaske og kopper.
I motsatt ende av etasjen har vi studioet der artisten tar opp sang og musikk, og dette rommet har fått lydisolering på veggen mot kontrollrommet. Dette er helt autentisk, og er med på å dempe ekko og romklang. I en krok utenfor sitter lydteknikeren (for anledningen er dette rockemusikeren) og styrer alle innstillinger og spaker og sørger for at det blir et godt opptak.
Helt i 50- og 60-tallets ånd spilles det inn på en tape-maskin og ikke på nåtidens digitale løsninger.
På veggen ute ved inngangspartiet henger en gullplate som rockemusikeren har fått for å ha solgt masse utgivelser av en av platene sine.
Og borte ved miksepulten har han rammet inn coveret til den første LP-platen han gav ut som bare heter Rock & Roll.
Her er et lite detaljbilde tatt inn av vinduet til platestudioet.
Utenfor platestudioet er det en liten luftebalkong med noen grønne vekster.
Musikeren kjører rundt i en rosa Cadillac. Denne er utrolig stilig, og er bygget kun med standard deler og uten chassis-plate som man vanlig vis bruker på Legobiler.
Til tross for å være ganske stor er bilen trang, så føreren må sitte med armen over døren for å få den igjen. Men da kan man jo bare late som at han sitter med underarmen hvilende på vinduskarmen slik mange av oss har kjørt en sommerdag før bilene fikk Aircondition-anlegg...
Runde lykter hører med...
Plass til fører og passasjer foran, og også folk i baksetet. Her kan hele bandet dra på tur...
Slik ser bygget ut ovenfra, med en stor antenne øverst på taket.
Det er også et takvindu som kan åpnes og lukkes, og for å holde det oppe er det en stang som vinduet kan lenes mot, med samme patent som de stengene som holder bilpanseret oppe i det virkelige liv.
Kork oppsummert er dette et veldig flott sett og et friskt pust i serien med sine utypiske farger. Tidvis virket det litt som jeg skulle bygge et Friends-sett når jeg tømte ut posene (har aldri sett så mye rosa på arbeidsbordet mitt noen gang), men fargene er virkelig med på å gi settet det rette 50- eller 60-talls preget, og det er veldig flott.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar